Ulv i Norge
Ulv er et hundedyr som lever i familiegrupper. Den er utbredt på den nordlige halvkule. I domestisert variant har den vært menneskenes følgesvenn som hund i 35 000 år. Ulven ble utryddet i Norge i forrige århundre, men har siden vandret tilbake fra Russland og Finland. Ulv har status som kritisk truet på Artsdatabankens rødliste, og jakt er den største trusselen mot ulv i Norge. Vinteren 2022-2023 ble det registrert kun 43-44 helnorske ulver.
Økologi
Kostholdet til ulven som lever i Norge består i hovedsak av elg. I dag holder ulven til i grensetraktene i skogene mot Sverige, men tidligere fantes den i hele landet. Unge ulver streifer og kan vandre lange distanser. En voksen ulv veier normalt mellom 35-50 kilo og hannen er større enn tispa.
En ulveflokk kan ta 90-100 elg pr år. Ulv spiser også andre dyr som gnagere, småvilt og skogsfugl. En familie består av ledertispa, lederhannen og deres avkom. Det er lederparet som får valper. De har revirer som varierer i størrelse fra 500 til 2000 km2. Familiene består av mellom 3-10 medlemmer. Ulv blir kjønnsmoden ca 2 år gammel. Paringstiden er fra februar til mars og valpene blir født i begynnelsen av mai etter 63 dagers drektighet. Et ungekull kan bestå av 3-7 valper. Unge ulver forlater flokken drøye ett år gamle på våren, sommer eller tidlig høst (Schandy 2023, Rovdata).
Forvaltning
Norge er et av landene i verden som tar dårligst vare på ulvebestanden. Ulv er vurdert som kritisk truet på rødlista. Vinteren 2022-2023 ble det registrert kun 43-44 helnorske ulver.
Stortinget har bestemt at vi skal ha 4-6 årlige ynglinger hvorav minst 3 helnorske. Ulvesonen er det området i Norge hvor ulv skal ha særlig vern og høy prioritet. Likevel har norske myndigheter bestemt at ulv skal skytes på lisensjakt både innenfor og utenfor denne sonen. Myndighetene har begynt å behandle et nedre minimumsmål for ulv som et maksimumsmål, og Norge er det eneste land i verden som i praksis har et maksimumsmål for truede dyrearter. I tillegg skytes gjerne ulv så fort de stikker snuten utenfor ulvesonen, selv om dette ikke er forankret i lov. Ulv skal kunne ferdes utenfor sonen og til og med yngle der.
I tillegg til ordinær lisensjakt på ulv, er tjuvjakt på ulv et utbredt problem. I 2015, i forbindelse med en rettssak mot flere menn fra Innlandet som senere ble dømt for ulovlig jakt av ulv, anslo den norske ulveforskeren Petter Wabakken at halvparten av ulv som dør, dør som følge av ulovlig jakt. I Sverige er det anslått at hver femte ulv dør under ulovlig jakt. I områder som Dalarna har ulvebestanden blitt halvert de siste årene – og tjuvjakt pekes på som årsaken.
Som følge av det harde jakttrykket på ulven, har den et stort innavlsproblem. Ulv i Skandinavia er så nært beslektet at de er regnet som søsken. Derfor er det svært viktig å ta ekstra godt vare på immigranter med nye gener. Disse er av finskrussisk avstamning og kommer østfra. Myndighetene sier at det ekstremt lave bestandstallet (300 i Sverige og 40 i Norge) forutsetter at det kommer en finskrussisk immigrant minst hvert femte år til Norge. Dette er imidlertid bare en konstruksjon. Litt avhengig av hvor stor variasjon en har genetisk, vil en måtte ha minst 2000-5000 individer av en bestand for at den skal kunne regnes som levedyktig. I Norge har 14 av 15 immigranter blitt drept siden 2016. Vanligste dødsårsak for norsk ulv er død ved skyting og deres gjennomsnittsalder ved dødstidspunktet er 2,5 år. En ulv kan bli 12-14 år gammel.
Hva mener ARV om ulv?
ARV jobber for at all form for jakt på ulv skal opphøre. Foreningen er aktivt til stede under jakta for å observere, dokumentere, og forhindre ulovligheter.
ARV vil ha et betydelig høyere fastsatt minimumsmål for ulv. Vi vil at ulvesonen og de andre rovviltprioriterte områdene skal oppheves slik at fredet truet rovvilt har forrang i hele Norge.
ARV vil ha levedyktige bestander av ulv i landet i tråd med lovverket og internasjonale forpliktelser.
ARV jobber for at myndighetene skal ta tjuvjakt på ulv på alvor. Vi jobber aktivt for å forhindre ulovlig jakt på ulv.