Bjørn i Norge
Brunbjørnen er en bjørneart som lever i Norge, og er det største rovdyret som lever på fastlandet. Stortinget har bestemt at vi skal ha 13 ungekull i året, men bjørn har ligget under bestandsmålet siden dette ble vedtatt i 2011. Mens det i Europa finnes mellom 17 000-18 000 bjørner, lever det i Norge i dag bare rundt 160.
Som de andre store rovdyrene, ble bjørnen nesten utryddet i Norge rundt midten av forrige århundre. Bjørnen har kommet tilbake, men står oppført som sterkt truet på Artsdatabankens rødliste og har vært totalfredet i Norge siden 1973. På tross av dette er fortsatt jakt den største trusselen mot bjørn.
Økologi
Brunbjørnen er en art som er svært utbredt, den finnes i Europa, Asia, Alaska og Canada. Hannbjørner kan veie opptil 400 kilo, måle inntil 2,8 meter i lengde og ha en mankehøyde på 1,5 meter. Bjørnen er solitær, med hanner som vanligvis går alene og kun oppsøker binner under paringstiden om våren. Binner går sammen med ungene sine.
Bjørnen går i dvale om vinteren, fra oktober – november til mars – april. Om våren spiser bjørnen maur for å kompensere for proteintapet etter vinteren, og maur utgjør omtrent 20 % av bjørnens energiinntak. På våren kan bjørnen også ta elgkalver, med gjennomsnittlig 6,5 elgkalver per år. Elgkalver utgjør i gjennomsnitt 14-30 % av bjørnens energiinntak. Om sommeren er dietten preget av blåbær og krekling. Dette kan utgjøre opptil 45 % av energiinntaket. Selv om det forekommer sjeldent, kan bjørner også angripe sauer på utmarksbeite i Norge. I land som Sverige, der sauer hovedsakelig beiter på innmark, er ikke dette et problem (Schandy, 2023). Omtrent 95 % av bjørnens kosthold består av røtter, gress, rotknoller, bær, maur og nøtter (Martinsen og Sandvik, 2023).
Binner parrer seg vanligvis i mai-juni med flere hanner for å motvirke infanticid. Dette er betegnelsen på når hannbjørner dreper bjørnunger for å sikre egne gener. Bjørnen har en forsinket implantasjon, og fosteret utvikler seg ikke før i starten av desember. Binna er drektig i 56 dager. Binna føder ungene midtvinters i hiet. Hver binne får normalt sett 1 til 4 unger i hvert kull og de får ikke unger før de er 4-5 år gamle. Bjørneungene går ofte lenge med mor. Det er høy dødelighet blant bjørnunger, omtrent 40-50 % dør før de fyller 1,5 år (Astrid Pleijel, Syre, 31.08.2023). I tillegg ser man at hardt jakttrykk ofte fører til at ungene blir lenger hos mor, de infantiliseres, og at binna får unger enda sjeldnere.
Binner med unger har særlig beskyttelse i Norge, og det er en høy terskel for å tillate jakt på binne med unger, siden bjørnens reproduksjonssyklus er langsom. Likevel forekommer det tilfeller av jakt på binner med unger, som når Klima- og Miljødepartementet i 2023 ga tillatelse til skadefelling av en binne med to unger i Snåsa i Trøndelag.
I dag er bjørnens utbredelsesområde hovedsakelig i grenseområdene fra nord i Hedmark og opp til Finnmark, men tidligere fantes det bjørn i hele Norge. Finnmark er området med flest bjørner – av de 160 norske bjørnene har 71 tilhold i Finnmark.
Forvaltning
Stortinget har bestemt at vi skal ha 13 ungekull i året, men bjørn har ligget under bestandsmålet siden dette ble vedtatt i 2011. Jakt utgjør den største trusselen mot bjørn i Norge til tross for at den er totalfredet. Jakt er nesten utelukkende årsaken til bjørnedødsfall.
Rovviltnemndene i våre åtte rovviltregioner fastsetter skadefellingskvote og lisensjaktkvote for bjørn i sin region. De definerer også områdene som enten bjørneprioritert eller beiteprioritert. Alle områder som ikke er spesifikt definert som rovviltprioritert, betraktes i praksis som beiteområder, og dermed er terskelen lavere for å tillate jakt. Rovviltnemndene har over tid sørget for at bjørneprioriterte områder har blitt redusert.
Statsforvalteren i regionen avgjør om det skal gis tillatelse til skadefelling. Det er visse unntaksvilkår som må være oppfylt for at tillatelse til å skyte fredet og truet rovvilt skal gis. Disse vilkårene er nedfelt i Rovviltforskriften og inkluderer områdets status som beite- eller rovviltprioritert, omfanget og potensialet for skade, samt om det foreligger en akutt, pågående og alvorlig skadesituasjon. Før skyting tillates, skal andre ikke-dødelige tiltak prøves. Skyting skal være siste utvei. ARV mener Statsforvalternes gjentatte tillatelser til skadefelling er i strid med lovverket. ARV klager derfor på alle skadefellingstillatelser, jaktkvoter og betingete skadefellingskvoter.
I Sverige er det tillatt å jakte på bjørn med åte og løshund, men dette ikke er tillatt i Norge. ARV erfarer at det likevel stadig gis dispensasjoner for bruk av løs på drevet halsende hund, droner, ATV og andre hjelpemidler under skadefellinger.
Hva er ARVs standpunkter om bjørn?
ARV mener bestandsmålet på bjørn er satt alt for lavt. Gjentatte skadefellingstillatelser, på tross av at bjørnen er under bestandsmålet, er med på å undergrave tilliten til rovdyrforvaltningen. Vi mener kombinasjonen av jakt bjørn og et bestandsmål som behandles som et maksimumsmål, ikke er forenlig med våre forpliktelser til å bevare og styrke levedyktige bestander av bjørn i Norge. Dette er i strid med Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.
ARV jobber for et forbud mot jakt på rødlista arter – inkludert bjørn. Et første skritt på veien mot dette, er å forby jakt i landets nasjonalparker. Forbudet mot bruk av bruk av løs på drevet halsende hund må håndheves og det kan ikke gi dispensasjoner til dette.
ARV er sterkt kritiske til at det gis skadefellingstillatelser på binner med unger.