Gaupe i Norge

Gaupe er et rovdyr i kattefamilien, og det eneste ville kattedyret i Norge. Det finnes omtrent 350 gauper her til lands, og rundt 60 000 i verden. På tross av at gaupa oppført som sterkt truet på Artsdatabankens rødliste, er det tillatt med jakt på gaupe i Norge.  

Økologi

Gaupa holder til i nordlige strøk fra Norge til Sibir, og i Øst-Europa. Gaupa lever i store deler av Norge.  Den veier 15-20 kilo. De er rene kjøttetere og dreper byttet sitt selv. Alle gauper har hvert sitt særegne flekkmønster. Gaupa er en smygjeger som kaster seg over byttet sitt på 15-20 meters hold. Gaupa er solitær; den lever alene, hunngaupa lever med ungene sine et års tid. Den spiser sjelden innvollene til større byttedyr. Dette ligger igjen til åtseletere.  

I Midt- og Sør-Norge er rådyret gaupas viktigste byttedyr. Den tar ca 3-4 hjortedyr i måneden. Andre byttedyr er reinsdyr og hare, rev mår og fugler. Gaupa kan gå 2-3 mil pr døgn og jakter om natten.  

Paringstiden er fra februar til april, og hunngaupa går drektig i 70 dager. Hun får 1-4 unger i mai-juni. Ungene går sammen med moren til paringstiden i mars og trenger 8-9 måneder på å lære å jakte. Mister de moren før det, er det stor risiko for at de dør (Schandy, 2023).  

Gaupers revirer overlapper sjelden. De markerer grensene ved urinering og luktkjertelmarkeringer. 

Forvaltning av gaupe i Norge

Stortinget har fastsatt et bestandsmål på 65 årlige familiegrupper. Per 2023, er gaupebestanden nasjonalt på 71 familiegrupper. Gaupa ligger under bestandsmålet regionalt i Troms og Finnmark, Nordland og Viken, men over i de andre regionene. I perioden 2007-2022 har 1144 gauper blitt skutt i Norge.  

Jakt på gaupe gjennomføres som kvotejakt. Det er Rovviltnemndene som bestemmer kvotene og Statsforvalteren som vedtar fellingstillatelser. Det foregår også ulovlig jakt på gaupe – slik det også gjør på de andre store rovdyrene som lever i Norge.  

Blant jaktformene som benyttes er jakt med løs, på drevet halsende hund og fellefangst.  

Ved jakt med løs, på drevet halsende hund, blir gaupa jaget, ofte opp i et tre, før den blir skutt.  

Gauper som fanges i gaupefeller, også kjent som gaupebåser, kan bli stående i timesvis før de blir skutt av jegeren gjennom et hull i veggen. Fellen som benyttes, värmlandsk tunnelfelle, er et fangstredskap som ikke er tillatt i opphavslandet Sverige fordi dyrevelferden ikke er god nok. Gauper som fanges i slike feller blir ofte funnet med skader på klør og tenner etter å ha forsøkt å rømme, og med flis i magen.  

Hva mener ARV om gaupe?

ARV jobber for å sikre at gaupa og andre truede rovdyr kan trives i sine naturlige områder i samsvar med lover og internasjonale forpliktelser. Vi mener bestandsmålet på gaupe er satt altfor lavt. Gaupa holdes nede på et sterkt truet nivå i Norge. Derfor klager vi på alle jaktkvoter og skadefellingstillatelser på gaupe og andre truede rovdyr.  

ARV jobber for å få avviklet all form for løshundjakt, med særlig fokus på jakt på de store rovdyra. 

ARV jobber for et forbud mot fellefangst av gaupe. Dette er en jaktform som er uforenlig med god dyrevelferd.  

ARV jobber for å redusere sau på utmarksbeite da dette er i strid med god dyrevelferd for sau og dessuten legitimerer drap på truede rovdyr, selv om rovdyra bare tar 10-20 % av de sauene som dør på beite.  

ARV er også til stede under jakt for å avverge ulovligheter.